Historier fra Lyngdal

…………Noen få år senere hadde Berte Torjesdtr. Bruseland bekjent å ha født et barn i dølgsmål, og Gunhild Toresdtr. ble funnet delaktig i forseelsen på en "ulovlig og uanstendig måte". Hun rømte til Holland…………

…………Erik skomaker i "Rosfjordsheden" ble i 1651/52 bøtelagt for å ha forsømt sin skyssferdsplikt. I 1653/54 er kalt Erik i Åsen. Han var da blitt slått med en kjepp av Peder Rudjord og ble selv bøtelagt for "ulydighed"…………

..........Det er fortalt at da Spinderåsen ble delt, bygde han som fikk den søndre parten nytt hus. Han skulle ha ord på seg for å være heller doven og mindre glad i å arbeide. Den eneste kua si solgte han og kjøpte seg hest i stedet. Siden kom han nesten alltid ridende, selv om hesten var dårlig. En dag på Rudjord sa noen til ham at han burde selge hesten og heller få seg ei ku igjen. -"Nei, det gjer eg aller. Eg vil heller ri svolten hell' gå mette!" svarte karen og red videre…………

…………Hans Gabriel Abrahamsen omkom på en tragisk måte i forbindelse med et postrøveriforsøk ved Lyngdalsfjorden i 1881. Han hadde vært med postføreren, Lars Matias Olsen Rudjord, til Farsund. De var på hjemvei om kvelden og var ved 11-tida kommet til bunnen av en bakke mellom Åmdalstranda og Aunevig, der veien gikk like ved sjøen. Plutselig dukket to karer opp bak en stein i mørket og grep etter tøylene for å stoppe hesten. Denne ble skremt, steilet sidelengs utfor veien og havnet i sjøen med både karjolen og de to karene oppi. Lars Matias satt fastspent under skvettlæret, fulgte med til bunns og druknet. Hans Gabriel, som satt på kista bak på karjolen, greide å komme seg av og inn til land, men ble slått i hjel mens han lå og holdt seg fast til strandsteinene. Hesten brakk skjekene på karjolen og la på svøm innover mot Kvåvigsanden, der den ble funnet død neste morgen.
   Mange år senere kom det fram at det var posten som skulle røves, og gjerningsmennene var to karer fra ei bygd oppe i dalen. Etter sigende skulle den ene av dem ha tilstått da han tok plass i den elektriske stol i Amerika etter å ha begått en forbrytelse der borte…………

…………da i 1604 var innstevnet av lensherren Peder Grubbe til herredsdagen i Bergen. Da fogden leste opp et brev fra kongen for almuen på Sigersvolls ting på Lista, skulle Harald ha uttalt: "Gud straffe ham!" Lensherren mente at Harald burde forklare om det var kongen eller en annen person han hadde forbannet. Samtidig var Harald også tiltalt for å ha beskyldt sin stefar for blodskam med sin egen datter, uten å kunne bevise det…………

…………I 1715 var han igjen innstevnet for "skjelsmål". Denne gang var det Gunlu Larsdtr. Nenningsland som hadde fått sitt pass påskrevet…………

…………En søndag møtte han presten, som ville vite hvor Paul skulle hen. Jo, han skulle av sted og se på noen kyr - Kå' he så presten tenkt seg hen? Spurte Paul. Jo han skulle til kirken og holde preken. -Kver til sitt fag, kver til sitt fag, sa Paul og ruslet videre…………

…………Han satt i "prisonen" helt til krigen ( 1807-11) var slutt. En søndag morgen fikk familien på Bostevoll se en mann komme gående oppover mot gården, og gleden ble overveldende da de kjente igjen Stillu. Han hadde ikke fått sendt noen beskjed hjem under fangenskapet, så ingen visste om han var levende eller død…………

………Korsmes lot seg skille fra sin hustru, noe som var uhyre sjeldent på denne tida. Hun hadde fått et barn med Kolbein Bessesen Aunevigneset og ble i 1714 dømt for sin utroskap. Ektemannen ville heller ikke ha mer med henne å gjøre…………

…………Av et vitnebrev fra 1590 går det imidlertid fram at Osmund Bertorsen, som eide hele gården, hadde slått sin sønnekone i hjel og derfor måttet bøte Eigeland til kongen………

…………Dorte trolovet 1730 m. Bjørn Didriksen store Birkeland, men døde 8 dager før bryllupet…………

…………Hoskuld Djupvig druknet 25. Mars 1749 i fjorden ved Åmdal da han "sildig om aftenen" var på hjemvei fra Å kirke og ble funnet under isen fire dager senere…………

…………han druknet i elva 8. Oktober 1804, men ble først funnet og begravet om våren…………

…………De hadde vært i Farsund på julehandel, og båten kullseilte like før de var hjemme. Folkene hjemme hørte rop om hjelp. men kunne ingenting gjøre i uværet. Ingen av likene ble funnet…………

…………Bjermod Skrelia ble i 1608/09 bøtelagt for å ha skåret Bent Gauksum i handa under gjestebud på Reme i Spangereid…………

…………Jettelene holdt for Øvrig på å omkomme i et snøras som tok huset på nabobruket. Det er fortalt at hun ble ført med raset bortover mot Borgåsheia og lå ei god stund under snøen og stokkene. Broren Nils Henrik stakk lange staver ned i snøhaugen og fant henne i live…………

…………I 1728 ble Bjørn Povelsen bøtelagt for a ha slått naboen Salve Torjesen med et trestykke. Året etter ble Bjørn og hans søster anklaget for å ha overfalt kona til Jørgen Salvesen Skrelia i utmarka og angivelig forårsaket at hun nedkom med et dødfødt barn…………

…………0le ble i 1706 innstevnet på tinget for å ha overfalt sin nabo Toru Hommen med "hogg og slag" i likferden til Svend Kjempas mor………

…………Ola i Hommen reiste i sin ungdom til sjøs som skipstømmermann. Han var visstnok farlig sterk, og det går mange historier om ham. En gang under første verdenskrig røk han uklar med personalet på forsyningskontoret. og en av dem fant det klokest å hoppe ut av vinduet…………

…………I 1605/06 ble Nils Råvedal bøtelagt for å ha slått Mads skrivers kone i hodet med en håndspiker…………

…………til tinget i 1667 og anklaget ham for å være årsak til at kona hadde fått et dødfødt barn. Anders skulle ha tatt henne i armen og rystet henne "med vrede hugg" Så hun "derav for ille". Han ble imidlertid frikjent…………

…………Høsten 1720 ble Finkel Salvesen innstevnet for leiermål med Anna Anstensdtr. Han tilsto og lovte å gifte seg med henne. Boten for forseelsen ble satt til 6 ¾ lodd sølv, for dem begge. Dersom de ikke hadde inngått ekteskap før jul. skulle imidlertid bøtene økes til henholdsvis 24 og 12 lodd sølv…………

…………Tobias Nilsen var skipper og omkom på sjøen da skøyta hans sprang lekk mellom Norge og Danmark. Enka fortalte etterpå at hun hadde sett i syne at båten gikk ned…………

…………Han lot i 1809 fredlyse sine to øyer i Lyngdalsfjorden. Årsaken var at voksne og barn gikk i land på øyene, stjal jordbær og tråkket ned graset…………

…………Einar Nilsen Tofta og Tollak Oddsen Tofta ble i 1636 stilt for retten på ytre Berge sammen med Bjørn Tomassen Ramsland og Jens Madsen, og særlig Einar Nilsen hadde en rekke ugjerninger å stå til rette for. I 1633 hadde han forsøkt seg på voldtekt og dessuten hogd ei annen kvinne i armen med øks da hun kom til og avbrøt udåden. Samtidig skulle han ha latt vannet i ei gryte med mat som hang over ilden. På Ballestad i Austad hadde han tatt halstørkleet og hatten fra sønnen i huset. Videre hadde han på Træland truet til seg en ost fra kona i huset. I Samme rennet hadde han tatt hatten av hodet på husbonden og strøket av gårde med den. I 1634 hadde Einar igjen vært innstevnet på tinget, og faren kom og gjorde opp for ham ved å betale 5 rdl. Sønnen lovte å forbedre seg, men senere på året slo han til Laurids Træland med ei øks. I 1635 hadde de fire tiltalte plyndret og nesten tatt livet av Notting Stakkeland fra Kvås, som var på vei fra et bryllup i Røydlandsmark (Huset) til Bergsager. Notting forsvarte seg med øksa, men Einar fikk gitt ham et slag i ryggen så han falt overende. De fire kledte av ham mens han ba for livet sitt. I mørket fikk han stukket seg vekk i buskene, ellers hadde de drept ham, hevdet Notting i retten. Klagene strømmet inn under rettssaken. Ånen Ballestad fortalte at Einar og Tollak hadde røvet ham for klær, redskaper og våpen hjemme i huset, og fra søstera hans hadde de tatt en mengde innbo og verdisaker. Fra Laurids Hundingsland hadde Einar truet til seg kostbarheter og matvarer, og fra flere andre i Austad kom det lignende klagemål. Til Børu Ramsland kom Einar midt på natta og truet med å drepe ham dersom han ikke fikk komme inn og ta hva han ville. Da han ikke slapp inn, krøp han opp på taket og hogg sund torv og never og skrek for å få Børu til å komme ut. Dagen etter var Børu i bryllup. Dit kom også Einar og stakk ham i armen med kniv. Han lovte å komme igjen senere og gi ham mer. Alt dette var likevel bare en del av alle klagene. Bjørn Tomassen og Jens Madsen var rømt bort før rettssaken. De to Tofta-karene oppholdt seg på fjellet ovenfor tingstua og våget ikke å møte i retten. Derimot møtte Einars far, som lovte å bøte og betale all skaden sønnen hadde gjort. Retten var imidlertid ubønnhørlig. Man lot Bjørn Tomassen og Jens Madsen slippe med en advarsel p.g.a. deres ungdom, men både Einar og Tollak ble dømt til døden, ettersom de hadde "vedblevet I deres forherdenhed". Dommene ble fullbyrdet kort tid senere…………

…………I 1690 ble Anders Vilshammer, som da var en gift mann dømt til å bøte sin hovedlodd for leiermål med Birgitte Ingebretsdtr. Hindersland. Ettersom han intet eide, skulle han imidlertid straffes "på kroppen" med fengsel og jern…………

…………I 1710 ble Kristoffer Vrålsen innstevnet på tinget for å ha slått sønnen på nabobruket, Ole Andersen. Forseelsen skulle ha skjedd under trekking av ei laksenot, men Kristoffer ble frikjent p.g.a. for svake vitneprov. I stedet ble han rost av retten for "af godhed" å ha tatt gutten med på fiskeriet. Oles far var på det tidspunktet hjemmefra, og mora og søsknene holdt angivelig på å sulte i hjel…………

…………Torkild Pedersen var i ei tid postbærer. I 1735 falt han i unåde hos sogneprest Coldberg fordi han og Ulfart Hansen Støle hadde stått midt i Å kirke og sladret sammen, "alt medens Schlinge predikede sin gangstale". Omsider hadde Torkild gått ut av kirken "sigende sig at skulle gaa med posten"…………

…………Hun var da blitt beskyldt for "trolldoms øvelse" av Barbro Osmundsdtr. Tosås i Herad, som selv ble henrettet som heks. Torborg stevnet tolv mann som skulle vitne for retten om "hennes liv og levnets forhold". Samtlige erklærte at de slett ikke kjente til at Torborg skulle ha fart med trolldom eller lignende, og de visste ikke "annet med henne i noen måte enn det som ærlig og kristelig var" Hun ble da også fullstendig renvasket for mistanken om hekseri…………

…………Daniel var bondelensmann i bygda, men dette forhindret ham åpenbart ikke fra å delta aktivt i slagsmål. I 1655 ble han straffet for å ha skåret Jon Hagestad med kniv, og i 1657/58 hadde han gitt sin bror Ole på Vatland "adskillige" knivskader. Året etter måtte han dessuten bøte for leiermål med Guri Karlsdtr. Det kan helst se ut som om lensmannen i bygda på denne tida ble utpekt mer på grunn av sin sosiale og økonomiske stilling enn ut fra moralske kriterier…………

…………Olaus Jensen frøs ihjel på vei fra Farsund til Lyngdal en februardag i 1827. Samtidig omkom halvbroren Jakob Mikal…………

…………Komelius (1798-1840) ble kvalt av et høylass som falt over ham…………

…………omkommet ved drukning kort tid etter krangelen. Torgeir, som antagelig var bosatt på Fidja, ble erklært uskyldig i Jons død, men ble likevel pålagt å bøte 1 mark gull til Jons barn…………

…………I 1610/11 var han blitt slått med en tallerken av Torkild Augland og hadde selv gitt Nils Anstensen et knivstikk i handa…………

…………Fredrik finnes senest nevnt i 1654/55 da han ble bøtelagt for å ha vært i slagsmål med Turi Nilsdtr…………

…………I 1746 var sogneprest Coldberg på visitt hos denne familien etter klage fra naboene Torkild og kona hadde nemlig ei vanskelig datter som het Guri. Hun gikk stadig i matbua, selv om foreldrene ba henne holde seg til de 3-5 daglige måltidene. Dattera "viste seg at være fyldig og fet og godt kledt", ifølge presten. Naboene vitnet at hun var uskikkelig mot foreldrene, og faren hadde mange ganger måttet rømme huset midt på natta. Også presten og hans medhjelpere fikk oppleve hannes "djevelske og forbannede sinne". Guri tilsto at hun ellers hadde tatt både mel og korn og høy og gitt til Mali Egilstad, enka etter Harald Larsen. Hun ble truet med tukthuset, og muligens hjalp dette. Iallfall bodde hun ennå hjemme da hun døde i 1753…………

…………Robert ble i 1610/11 bøtelagt for å ha gitt Tore et knivstikk, så naboskapet mellom de to var vel ikke allid like godt………

…………Han var flere ganger innblandet i blodige slagsmål. I 1611/12 ble Bent Hårigstad bøtelagt for å ha hogd ham med øks. Knud selv ble bøtelagt i 1613/14 for å ha hogd Reier Austad i hodet under et bryllup på Bergsager. I 1617/18 ble han straffet på samme måte for en tilsvarende forseelse mot Gunvald Skjerstad i et bryllup på Dragland…………

…………Karl Bjørnsen gikk under navnet "Skrubbe-Karl" på Hellenes. Dette skrev seg fra ei natt da han hørte et fælt leven i floren. To ulver hadde kommet seg inn gjennom ljoren i taket, og Karl treiv ei øks og fòr inn. Det er sagt at han fikk livet av begge dyrene, men han bar merke etter skrubbeklørne all sin dag…………

…………Guttorm Ansteensen skattet i 1662/63 av østre Spjodsodden, som da skyldte 1 eng. Han og flere andre klaget på tinget i 1662 over at de var ilagt skatt på tross av "deres store armod". Dette mente de var "udi Guds sannhet ulovlig", da de alle var "husarme" og hadde knapt til den daglige føde…………

…………Åsulv var innblandet i slagsmål i 1605 og fikk da et knivstikk i armen av Bent Hårigstad. I 1610/11 hadde han vært i klammeri på Vidringstad i Kvås. Der hadde han stukket Iver Vidringstad i handa og dessuten tilføyd Besse Vidringstad to knivstikk. Iver hadde på sin side brukt kniven på aksla til Åsulv. Det ble en kostbar brudulje - Åsulv måtte ut med hele 16 daler i bot, mens Iver slapp med 3½ daler…………

…………Som åtteåring hadde Nils Steinsland opplevd den store snøvinteren i 1877, da et hus på Steinsland over natta ble helt nedsnødd til høyt over skorsteinen…………

…………Børu på lille Eigeland møtte i 1686 på tinget og klaget over at Kristen Åtland hadde slått ham over ryggen og armen med et ljå-orv. Tore Eigeland hadde også gitt ham et par slag, og begge angriperne ble dømt til bøter…………

…………i 1905 kom Abraham i fullt opprør inn til lensmann Konsmo og sa: "Nå seie' dei at dei vil setta av kongen vår, men dæ ska' aller skje med min vilje! Dæ he visst den stygge Abram Teodor gjort!" Abraham Teodor hadde vært grannen hans på Berge og var identisk med den senere finans- og statsminister Abraham Berge…………

…………Samuel var en flink arbeidsmann. Han tok på seg kjøring for andre og fikk tilnavnet "allverdens kjører". Han drev gjerne kjøring i all slags vær, og selv etter han var fylt 85 år var han ute med hesten………….

…………Odd bodde på Åtland da han i 1681 ble innstevnet på tinget for å ha vært i slagsmål på Handeland. Der hadde han slått Nils Lene i ansiktet med en "brand", men var selv blitt både slått og rykket i skjegget av Nils. Begge ble dømt til bøter, men Odd ble hardest straffet…………

…………Kristen Åtland hører vi om i et par slagsmålsaker fra tingbøkene. Ved juletider 1684 eller 1685 hadde Kristen vært i slåsskamp med Jon Hårigstad og dessuten gjort ugagn i huset til Jens Hårigstad. Der hadde han revet ned dører og veltet bord, og konene til Jon og Torkild (Høyland i Herad?) hevdet at han også hadde bitt dem i fingeren. Senere kom Ole Bust og en spillemann inn. De så at Kristen og Jon satt sammen i ei seng og så at de var blitt venner igjen. Hele affæren resulterte i store bøter for Kristen. Likevel ble han igjen bøtelagt alt året etter (1686). Denne gangen hadde han slått til Børu på lille Eigeland med et ljå-orv…………

…………Det gikk rykter blant folk i bygda om at Jens Fredriksen Åtland ikke alltid var så nøye med å holde hviledagen hellig, og dette kom også sogneprest Nils Coldberg for øre. Både Jens og kona ble innkalt til møte i prestegården sammen med en del vitner. Ingen av de sistnevnte kjente til annet enn rykter, bortsett fra Jakob Stålesen Eigeland. Han hadde flere ganger sett Jens Åtland gå langs elva på sabbaten "med sin angelstang for at oppdrage ørreter". Sognepresten fant nok ellers bevisene noe svake, for både Jens og kona fikk fortsatt tillatelse til å delta i altergangen. Folkene på nabogårdene ble likevel formant til å advare Jens dersom de senere skulle oppdage at han brøt helligdagsfreden…………

…………Mikkel Vatland ble i 1605/06 bøtelagt for å ha slått ei kanne i stykker i hodet på en annen kar under et bryllup på Lindland…………

…………Ole Olsen bodde fremdeles på Bjerga i 1651/52, da han ble bøtelagt for å ha skåret svogeren Kristen Bruseland i ansiktet med en kniv. I 1652 hadde han skåret kona til en soldat i halsen så hun var døden nær og revet i stykker klærne til Karen Rasmusdtr. m.m. Dette resulterte i en bot på hele 15 daler. Ole ble videre bøtelagt i 1655/56 for å ha skadet Omund Øvsteland. I 1657/58 var han selv blitt tilføyd "adskillige" knivskader av sin bror Daniel Bjerga. Også broren Stener Bjerga røk han uklar med. I 1662 var Ole innstevnet på tinget for å ha brukt kniven i ansiktet på Stener, men ble frikjent "formedels flere godtfolks forbønn". Retten satte imidlertid som betingelse at dersom han heretter kom i slikt "umannerlig klammeri", skulle han "heftes udi bolt og jern". Trusselen hadde øyensynlig liten virkning. Etter at tinget var over, utfordret han Tor Hansen til slagsmål med kniv i handa, men en annen mann fikk tatt kniven fra ham og brutt den i stykker. Ole unnskyldte seg for retten med at han hadde vært "beskjenket", men ble ilagt en sviende stor bot. Når han ikke drakk og sloss, drev Ole Olsen gårdsbruk på Vatland…………

…………Marte Hansdtr. Sådland druknet seg i Møska i 1731, og samme år fikk enkemannen tingsvitne på at selvmordet var skjedd i sinnsforvirring. Dermed håpet han å få tillatelse til at liket kunne begraves på kirkegården, noe som ellers ikke ble tillatt selvmordere…………

…………Vitnene hevdet at han hadde løpt og rast hele natta. Ettersom Erik på sin side hadde slått Kristen i hodet med ei åre, ble saken utsatt i håp om at partene skulle bli innbyrdes forlikte…………

…………I 1605/06 ble Bent Hårigstad bøtelagt for å ha stukket Åsulv Røyskår med kniv i armen, i 1606/07 ble han straffet for leiermål, i 1607/08 fikk han selv et øksehammerslag av Peder Skram, i 1608/09 hadde han slått Tron Udland i hodet så blodet rant, i 1610/11 fikk han et slag med ei børse av Oluf Bjerga, i 1611/12 hadde han hogd Knud Li i sida i et barsel, og i 1612/13 ble Bent bøtelagt for å ha gitt Anders Åtland et knivstikk i armen på Skårdal…………

…………Torkild Andersen falt i unåde hos sogneprest Nils Coldberg i 1737. En dag i kirken hadde han "med uavlatelig snakk og sladder vanhelliget gudstjenesten, ei aktende medhjelpernes advarsler, som han enn til dess større forargelse opptok med spotteaktig latter, og ble allikevel ved hans snakk"…………

…………"Det e' bra å få skode ein skrubb (ulv), men det e' møje be'r å få skode ein svenske!"…………